Vet du? Jeg tok en tur ut i går allikevel.
Etter å ha grått i en halvtime fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med situasjonen. Psykiske påkjenninger er heller ikke bra for helsa, og kan være vel så skadelig for kroppen som fysiske påkjenninger.
Derfor tok jeg meg en liten tur ut til byen. Det var veldig godt å “glemme” sykdom for en stund og komme seg vekk fra huset og ut blant mennesker. For at jeg ikke skulle bli for sliten var jeg ikke så lenge ute, kom meg i seng i tide, og tok taxi frem og tilbake.
Hvordan taklet kroppen dette, hvordan er formen i dag? Nå som jeg er inne i en dårlig periode hvor kroppen tåler veldig lite er det klart en tur ut med venner gjorde sitt. Jeg har hatt kraftig økning av symptomer, og har sovet største parten av dagen.
Det var veldig fint å komme seg en tur ut i går, så jeg angrer ikke. Men jeg håper det ikke gjør meg alt for syk i tiden fremover. Jeg er spent på om jeg er like dårlig i morgen som jeg er i dag, eller om kroppen taklet byturen greit.
Jeg er redd for et tilbakeslag. Men jeg vil heller ikke sitte alene på rommet mitt på lørdagskvelden. Balanse er nøkkelordet…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar