fredag 16. juli 2010

Historier fra en hverdag...

Vanligvis står jeg opp i ti-tiden, men i dag våknet jeg klokka syv av hodepine, smerter i ledd og kvalme.

Jeg føler meg veldig dårlig for tiden. De siste to ukene har jeg kastet opp hver morgen, ofte på formiddagen også. Jeg tror det er kroppen som forsøker å si ifra om at den er utslitt. Men hva jeg skal jeg gjøre? Bare å sette meg opp i senga gjør meg sliten.

Det føles ut som jeg skal dø hver gang jeg tar en dusj/bad, noe som medfører i at jeg dusjer/bader så sjeldent jeg kan. I går bestemte jeg meg for å komme meg opp av senga. Jeg presset meg opp, gikk ned og spiste frokost, kavet meg opp til andre etasje igjen og forberedet meg på å ta et bad. Jeg la frem badekåpe til etter badet så jeg skulle slippe å tenke på å kle på meg og passet på å bare ta lunkent vann så ikke kroppen skulle få hete-sjokk (min syke kropp tåler ingen svingninger i temperatur, hverken inne eller i været).

Jeg la meg i badekaret. Det tok ikke lang tid før jeg ble svimmel. Å bruke armene til å vaske meg og vaske håret ble for mye for meg! Jeg ble utslitt av å løfte armene og følte meg mer og mer svimmel. Jeg reiste meg for å gå ut av badet. Det kjentes ut som jeg akkurat hadde løpt en lang hard løpetur, beina og armene ble fylt med melkesyre og verket intenst. Jeg knakk sammen og ble liggende lenge i det lunkne vannet. Til slutt kom jeg meg opp av vannet og fikk lagt meg i senga med håndkledet rundt meg.

Det var dagens aktivitet. Det medførte til store smerter i hodet og kroppen, så resten av dagen ble brukt til å hvile etter badet. Å gå i trappen greide jeg ikke, så det ble lite mat resten av den dagen.

Det er slitsomt og ikke minst ensomt å være syk. Hver dag føles som en kamp for å få i meg mat og komme meg på do. Jeg håper jeg kan bli litt bedre snart.