mandag 27. desember 2010

Farvel til pizza og andre godsaker

For et par uker siden fikk jeg svar på matintoleransetesten jeg tok hos Lillestrøm Helseklinikk. Matintoleransetesten min ga utslag på intet mindre enn gluten, melkeprotein, egg, sukker og gjær.

Hvordan i all verden har jeg klart å pådra meg alle disse intoleransene? Vil de gå over? Hvor store mengder av det jeg ikke tåler er skadelig for meg å spise? Jeg hadde mange spørsmål rundt matintoleransene, så jeg bestilte en time med ernærningsfysiolog.

Hvordan oppstår matintoleranser?

Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog Iver Mysterud. Han råder til å være forsiktig med å spise mat vi ikke er evolusjonsmessig tilpasset, som for eksempel kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat.

storeggaastor0

Endringene siden steinalderen har rett og slett gått for raskt til at genene våre har klart å henge med, sier Mysterud. Steinaldermenneskene spiste nøtter, bær, frukt, grønnsaker, fisk, fugl og kjøtt, samt mat fra strandsonen. De beveget seg mye og var ute i frisk luft og dagslys. Mange av de problemene vi sliter med i dag, skyldes at vi både spiser og har en atferd som er annerledes enn det vi evolusjonsmessig er tilpasset.

Ernæringsfysiologen kunne fortelle at det moderne mennesket spiser langt mer og glutenholdige matvarer enn vi trenger. I tillegg blir også mat som ikke naturlig inneholder gluten tilsatt gluten. Når man får i seg mer gluten enn kroppen tåler risikerer man at tarmcellene blir slitt ned – og man kan utvikle glutenintoleranse. Med nedbrutte tarmceller blir gluten som gift for kroppen, og immunforsvaret må jobbe hardt for at man ikke skal bli for syk.

Når tarmcellene er brutt ned kan også andre matvarer bli for tunge å fordøye for tarmcellene, og det er ikke uvanlig at det oppstår andre matintoleranser som følge av glutenintoleransen.

Hvor lenge må jeg kutte ut alle matvarene? Og hvor store mengder er skadelig for meg?

Mest sannsynlig vil jeg alltid være intolerant mot gluten fordi gluten er unaturlig for kroppen og svært tungt fordøyelig. Men de andre intoleransene kan forsvinne over tid fordi de mest sannsynlig har oppstått som følge av glutenintoleransen.

Nå som tarmcellene er brutt ned av gluten, vil de andre matvarene jeg ikke tåler bidra til å slite på tarmcellene. Derfor må jeg unngå å spise noe av det jeg er intolerant mot i minst seks måneder.

Etter ca seks måneder skal jeg forsøke meg frem for å se om jeg fortsatt reagerer på de ulike matvarene.

Ikke et kosthold for matglade?

Siden jeg nå må unngå melkeprodukter, egg, sukker, gluten og gjær ser jeg lyst på neste bikinisesong, men noe må jeg jo spise. Et variert kosthold er viktig for å unngå å utvikle nye intoleranser.

25072007637

Det finnes melblandinger uten gluten og gjær. De koster flesk og må bakes fra bunnen av, men resultatet blir brødskiver jeg kan legge salami på.

Jeg spiser ofte et varmt måltid til lunsj istedet for brødmat for å få i meg nok næringsstoffer, og har byttet ut vanlig salt med halvsalt fordi halvsalt inneholder mye mineraler. Istedet for vanlig ris spiser jeg fulllkornsris som inneholder mye B-vitaminer. Jeg spiser også mye fisk, kokosmelk og olivenolje som er gode kilder til sunt fett.

Når man har spist mat man ikke tåler over lang tid er det viktig å være forsiktig med tung fordøyelig mat. Blant annet er soyamelk tungt fordøyelig, det kan derfor være lurt å bruke rismelk istedenfor.

Med et slikt kosthold kan det oppstå vitamin-og mineralmangler. Derfor er det viktig å få i seg nok av blant annet jod, kalsium og d-vitaminer.

Tips som kan være til glede for andre med intoleranser

  • I Sverige er gluten-produkter like billig som annen mat. I tillegg er mat i Sverige generelt billigere enn i Norge, og det er ofte et bedre utvalg av glutenprodukter.
  • Stevja er et naturlig søtningsstoff som kan brukes istedet for sukker. Dette søtningsstoffet er hentet fra en plante som er 2-300 ganger søtere enn sukker. Stevja er ikke godkjent av mattilsynet i Norge, men det er å få tak i i enkelte helsekostbutikker. Se dokumentar om Stevja på NRK her.
  • Ernæringsfysiologen jeg var hos fortalte at noen får godkjent grunnstønad for matintoleranser fra NAV mens andre får avslag på søknadene sine.
  • Kokosolje inneholde mange av de samme fettsyrene som finnes i melkefett, og kan brukes både i matretter og som stekeolje. Fløte i sauser kan erstattes med kokosolje extra virgin som gir en god fylde til sauser som tåler litt kokossmak (eksempelvis kyllingwok, linsesupper, tomatsupper og sauser).
  • Ernæringsfysologen jeg hadde time hos har en matblogg med en del melk-og glutenfrie oppskrifter. Det finnes også en rekke andre nettsider med oppskrifter for de som er intolerante/allergiske mot ulike matvarer, blant annet Allergikokken, Candida Allergy og Helse og kost.

lørdag 25. desember 2010

Kronisk utmattede - fra psyke til syke?

Jeg har ingen planer om å bli profesjonell pasient, men jeg har allikevel skrevet en artikkel om ME for helsemagasinet Tenner & Helse.

 

fredag 10. desember 2010

Helsedirektoratet forbyr ME-syke å gi blod

I dag sendte helsedirektoratet ut et brev til alle blodbankene i Norge, der de skriver at pasienter med diagnosen ME/CFS ikke er godkjent som blodgivere.

«helsedirektoratet har funnet behov for å presisere dagens regelverk for blodgivning, som innebærer at ingen som føler seg syke skal gi blod. Av dette følger at pasienter med diagnosen ME/CFS ikke skal aksepteres som blodgivere»

1248356400000_20090723-074_2722724708x708r

Tidligere var det regelen «ingen som føler seg syke skal gi blod» som var gjaldt. Men mange ME-syke, deriblant meg selv, har blitt fortalt av leger og helsepersonell at de er psykisk syke og har blitt ønsket velkommen av blodbankene som blodgiver. Mange ME-syke har deltatt på såkalte Lighting Process-kurs der de blir fortalt at sykdommen er innbilt og blir bedt om å ignorere symptomene og se på seg selv som friske.

Det er et skremmende antall ME-syke som har testet positivt for XMRV, også i Norge. I tillegg er det også flere friske mennesker som har testet positivt.

23. august i år publiserte forskere fra the National Institute of Health, The Food and Drug Administration og Harvard Medical School en studie som viste sammenheng mellom ME og en virusfamilie kalt MLV. MLV er beslektet med XMRV-viruset. Forskerne fant MLV-relaterte virus i blodcellene til 32 av 37 ME-pasienter. Hos friske mennesker fant de MLV bare hos 3 av 44.

XMRV og MLV er begge retrovirus, fra samme familie. Fra tidligere kjenner vi bare til to retrovirus hos mennesker. HIV som fører til AIDS og HTLV som forårsaker leukemi og lymfekreft. Virusene i MLV-gruppen fører til leukemi og nevrologisk sykdom hos dyr.

Det antas at rundt 20 millioner mennesker verden over er smittet av XMRV-viruset, uten å være klar over det. Dr. Mikovits kan fortelle at XMRV-viruset har lang latenstid. Man kan gå i lang tid med viruset i kroppen før det bryter ut, og risikere å smitte andre ved blant annet blodgivning.

Forskerne er fortsatt usikre på om XMRV er en direkte årsak til ME/CFS, eller om det kun skaper immunsvikt, på lik linje med HIV-viruset.

Foreløpig er det ikke mulig å teste seg for XMRV i det offentlige helsevesenet, og det vil dermed ikke være mulig å stoppe all smitte av XMRV via blodbankene, men det er allikevel et stort skritt at Norge, som blant annet USA, Malta og Storbritannia har gjort for lengst, endelig har satt opp forbud mot å gi blod for ME-pasienter.

onsdag 8. desember 2010

XMRV-Norge

XMRV-Norge2

To norske ME-pasienter har i dag opprettet nettstedet xmrv-norge.no.

Nettstedet er en informasjonsside for XMRV/MLV-forskning og nyheter.

XMRV-Norge vil først og fremst omhandle forbindelsen mellom XMRV og ME/CFS, men det vil også bli fokusert på de andre diagnosene som er forbundet med XMRV.

Særlig de som ikke vet så mye om XMRV, eller synes det er vanskelig å orientere seg i flommen av XMRV-nyheter vil kunne ha glede av denne siden.