En viktig uke i ME-verden

Denne uken har det blitt gjort veldig viktige funn om ME. Et nytt forskningsstudie, publisert 23.08 viser at ME er en nevrologisk sykdom. ME kan ikke lenger betegnes som en psykisk sykdom.

Da tidsskriftet Science publiserte en oppsiktsvekkende studie sist høst som knyttet kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) til et nylig oppdaget retrovirus (XMRV), forble mange forskere skeptiske – spesielt etter at fire tidligere studier ikke hadde funnet noen slik sammenheng.

Nå har et annet forskerteam rapportert en sammenheng mellom kronisk utmattelsessyndrom og et virus fra samme virus familie som XMRV-viruset, en kategori som kalles MLV-virus ( xenotropic murine leukemia virus–elated virus). I forskningsstudiet publisert 23.08 i Proceedings of the National Academy of Sciences, fant forskerne gene sekvenser fra flere MLV-relaterte virus i blod cellene til 32 av 37 pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, men bare i 3 av 44 i blod cellene til friske mennesker.

Forskerne fant ikke XMRV, det spesifikke retroviruset som ble identifisert hos pasienter i en forsknigsstudie sist høst. Men ved å bekrefte tilstedeværelsen av en rekke genetisk like virus, er denne studien veldig viktig for videre forskning, mener ekspertene.

Kronisk utmattelsessyndrom, som I følge ekspertene skal plage minst 10 000 nordmenn, har ingen kjent årsak og legene har ingen godkjente retningslinjer for å sette diagnosen, selv om pasientene viser tydelige tegn immunologiske, nevrologiske og endokrine problemer. Pasientene lider dessuten av en sterk utmattelse og symptomer som innebærer søvnforstyrrelser, kognitive problemer, muskel-og leddsmerter, sår hals og hodepine.

Det nye forskningsstudiet, gjort av forskere fra the National Institute of Health, The Food and Drug Administration og Harvard Medical School, var klar til å publiseres i mai.

Men i juli publiserte en annen forskergrupe fra Center for Disease Control and Prevention en studie som ikke fant XMRV eller andre MLV-relaterte virus hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Nyhetene om de motstridende funnene ledet Proceedings redaktørene og forfatterne av den nye forskningsrapporten til å utsette offentliggjøringen, og flere pasienter uttrykte alarm om at viktig vitenskapelig informasjon kanskje var undertrykket.

Folk med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom er vant til at forskere, leger, ansatte, venner og familiemedlemmer bagataliserer sykdommen og relaterer den til stress, traumer eller psykiske problemer, til tross for at den ofte utløses etter en akutt infeksjon i kroppen. Mange pasienter var derfor veldig glade da den nye forskningsstudien ble publisert.

Retrovirus, inkludert HIV, produserer sitt eget RNA som er oppskriften på DNA. Viruset ”lager” DNA som trenger inn i arvestoffet til celler. På den måten plasserer de sitt eget DNA i cellen og det blir dannet nye celler med virus-DNA i stedet for at det blir produsert friske celler.

Minst tre antiretrovirale medikamenter som brukes mot HIV har vist seg i laboratoriestudier å hemme XMRV, medisiner som også har blitt brukt mot retroviruset prostatakreft.

Noen ME-pasienter prøver allerede HIV medisiner. ME-syke Jamie Deckoff-Jones, som er lege i Santa Fe i New Mexico har opprettet en blogg der hun forteller om sin bedrede helse mens hun tar antivirale medisiner utskrevet av legen sin. ”Jeg mener de sykeste pasientene har rett til å prøve disse medisinene” kommenterte hun i en e-post til New York Times.

Dr. Alter var rask med å nevne at det ”slett ikke er bevist” at et retrovirus er årsaken til kronisk utmattelsessyndrom. I stedet kan det være slik at en infeksjon skyldes underliggende problemer i immunforsvaret.

Det er uklart hvorfor det bare er to forskergrupper som har funnet spor av retrovirus. En grunn kan være at ulike forskergrupper har brukt ulike test og oppdagelsesmetoder. Nå har føderale helsemyndigheter i USA organisert et arbeid for å standardisere prosessen.

Studiene har også brukt ulike metoder for å velge ut pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Mange eksperter og forskere er enige i at CDCs strategi for å velge ut pasienter som skulle testes er gjort på en dårlig måte. CDC klarte ikke å skille ut ME-syke fra de med psykiske lidelser som for eksempel depresjon.

De nye funnene vekker spørsmålet om ME-pasienter skal få være blodgivere. I juni anbefalte AABB, tidligere kjent som the American Association of Blood Banks, at mennesker med ME skulle bli nektet å gi blod frem til man vet sikrere hvordan sykdommen smitter.

”Muligheten for at virusene kan være overført via blod og forårsake sykdom hos mottakere av blod nødvendiggjør omfattende forskning og undersøkelser”, sier Dr. Alter og hans forskingsmedarbeidere i den nye studien.

Judy A. Mikovits, hovedforfatteren av forskningsrapporten publisert i tidsskriftet Science, forteller at hun håpet på å organisere kliniske studier av antivirale medisner innen slutten av året, og bemerker at det kan lede til svar på om retrovirus forårsaker sykdommen og til å finne en effektiv behandling. (Dr. Mikovits er direktør ved the Whittemore Peterson Institute for Neuro-Immune Disease ved the University of Nevada, Reno, som sammarbeidet om XMRV-studien med the National Cancer Institute og the Cleveland Clinic.)

Kilder:
http://www.medscape.com/viewarticle/727496
http://www.pnas.org/content/early/2010/08/16/1006901107.abstract
http://www.nytimes.com/2010/08/24/health/research/24fatigue.html?_r=2
http://www.latimes.com/health/la-sci-fatigue-virus-20100824,0,127566.story
http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/1179052

Judy Mikovits gratulerer FDA/NIH med forskningsstudie og forklarer rundt MLV-virus.



ME har også vært sentralt i media i Norge denne uken. Laila Dåvøy sier til NRK at hun mener staten bør finansiere utgiftene til virus-prøvene.

Staten bør finansiere prøver
– Jeg er veldig glad for det arbeidet Lillestrøm Helseklinikk har gjort for norske ME-pasienter. Det er bra at vi har leger i Norge som tar dette på alvor, sier Laila Dåvøy til NRK.

Hun mener Sosial og Helsedirektoratet har vært trege i å ville akseptere at det kan finnes en sammeheng mellom infeksjoner og ME.

– Vi burde gjort mye mer i Norge og også se på hva som skjer i utenlandsk forskning. Vi trenger ikke finne opp alt her hjemme, sier Dåvøy.

I dag må ME-pasienter som har villet teste seg for viruset dekke utgiftene selv, men Dåvøy vil når Stortinget starter opp igjen foreslå at det offentlige går inn og tar regninga.

– Norge bør også ta seg råd til å bidra på forskningssiden og skape et kompetansemiljø som ligger langt foran, sier Dåvøy.

ME i norsk media:

NRK.no 08.08: Gjennombrudd i ME-forskningen

NRK.no 22.08: Virusfunn gir nytt håp for ME-pasienter

NRK.no 22.08: Regjeringen bør gjøre mer for ME-pasienter

Klassekampen 24.08: Dyre ME-testar

Dagbladet 24.08: Vil behandle ME-pasienter med HIV-medisin

NRK.no 25.08: Amerikanske myndigheter knytter XMRV-virus til ME-sykdommen

Stavanger Aftenblad 27.08: Utmattelsen satt likevel ikke i hodet

Svar på XMRV-prøver fra Lillestrøm Helseklinikk

Lillestrøm helseklinikk melder i dag om at en gruppe ME-pasienter har fått svar på XMRV-prøver. Dette er den første norske pasientgruppen som er testet for XMRV-virus.

Testene er tatt ved Lillestrøm Helseklinikk og sendt videre til VIPdx i Reno, USA. XMRV-tester kan foreløpig ikke utføres i Norge.

Da har XMRV virus prøvene ifra VIPdx tatt i mai kommet svar på.

Alle pasienter skal ha blitt kontaktet idag. Vi har 2 av 10 syke pasienter med positive prøver, de andre 8 er negative. Det gir 20% positive prøver. 3 friske kontroller er også negative

Alle med negative prøver tilbys gratis serologitest i september. Både VIPdx og vi på Lillestrøm Helseklinikk vil la vær å ta noe betalt for kontrolltesten. Den serologiske testen ser ut til å være enda mere følsom, og forhåpentligvis tar den mye kortere tid også!

Funnene er viktige, men det er for tidlig å vite akkurat hva dette vil si for pasientene. Vi tror at med å kombinere genprøver, de nye inflammasjonsprøvene og XMRV prøver, vil vi komme nærmere en forklaring til sykdommen, og dernest også nærmere en løsning.

Vi kommer igang med storstilt internasjonal forskning ila september/oktober måned. Mere informasjon følger!

Les mer på Lillestrøm Helseklinikks hjemmeside.

Som Doktor Mette Johnsgaard ved Lillestrøm Helseklinikk skriver, er ikke disse testene sikre. De negative svarene kan vise seg å være falske. Pasientene får nå tilbud om en serologitest, denne testen vil gi et sikrere svar.

Betyr dette at min XMRV-test som er sendt til Belgia er veldig usikker? Nei. Da jeg tok testen var det inkludert serologitest. Mitt test-svar vil derfor være sikrere enn testene som ble tatt ved VIPdx.

12 grunnregler ved ME

Disse 12 punktene forklarer hvorfor jeg vil ha minimalt kontakt med venner nå som jeg er veldig syk.

Hvis du skal besøke meg er det veldig viktig at du leser gjennom disse 12 «grunnreglene" før du møter meg.

Hvis du merker at jeg begynner å bli sliten, eller jeg forteller deg at jeg er sliten er det veldig viktig at du tar hensyn til det som står her. Hvis jeg hinter til at jeg vil være alene er det veldig viktig at du tar dette på alvor og lar meg være alene.

12 grunnregler ved ME - skrevet av overlege Sidsel Kreyberg

1. Unngå støy og unødvendig snakk. Spørsmål kan være en stor belastning. Det enkleste for den syke er rene ja-/nei-spørsmål. La være å stille nye spørsmål hvis du ikke får svar. Avvent situasjonen til den syke selv tar initiativet til å snakke. Tinninglappene (som bearbeider hørselsinntrykk) kan være ute av funksjon. Å bli tiltalt kan da oppleves som å bli slått i hodet med noe hardt. Tinninglappene bearbeider også tall, korttidshukommelse, musikk med mer.


2. Ingen forkjølede eller smittebærende personer må være i kontakt med ME-pasienter. Bruk munnbind hvis du hoster eller nettopp har vært forkjølet og absolutt må være i samme rom. Vær alltid nøye med håndhygienen. ME-pasienter har ikke normalt infeksjonsforsvar. Selv en tilsynelatende banal infeksjon kan utløse alvorlig og langvarig forverrelse.


3. Sørg for jevn temperatur. Unngå enhver form for avkjøling. Kulde gir ubehag og nedsetter funksjonsnivået. Mange er også følsomme for overoppheting. Unngå trykk mot magen fra dyner og tepper når den syke er sengeliggende. Solar plexus kan være svært ømfintlig.


4. Toalettbesøk er ofte en stor påkjenning og kan kreve lang restitusjonstid (kan oppleves som slag mot solar plexus). Matinntak gir også forbigående generelt nedsatt funksjon. Unngå all aktivitet i rommet og unngå å snakke eller engasjere den syke i noe under og etter måltider.


5. Nye ansikter, nyheter (gode eller dårlige), overraskelser, forflytninger og omstillinger av alle slag er unormalt krevende for en ME-pasient. Alt som er nytt eller uventet kan medføre akutt og langvarig energitap - også plutselige lyder, tilsnakk og bevegelser i synsfeltet. Den syke må derfor ha forutsigbarhet i det daglige og må få nødvendig forberedelsestid hvis noe går utenom planen. De fleste er også ømfintlige for skarpt eller elektrisk lys, maskinlyder og væromslag. De mest utsatte har absolutt intoleranse for lyd, lys og berøring og må skjermes maksimalt.


6. Ingen med sterkt parfymerte kosmetiske produkter må være i kontakt med ME-pasienter. Luktinntrykk kan utløse akutt og langvarig symptomøkning. Sørg for god utluftning.


7. Det må ikke gå mer enn fire timer mellom hvert måltid. Sult ledsages av symptomøkning, stivhet og svelgebesvær. Den syke kan også få en raskt innsettende metthetsfølelse når maten endelig kommer. Maten må være så variert som mulig uten å provosere symptomer. Matintoleranse opptrer ofte ved ME og kan variere betydelig i sykdommens løp.


8. Mange tørster. Vann må alltid være tilgjengelig. Ikke alle kan drikke ved egen hjelp.


9. Berøring, brå bevegelser, bruk av muskelkraft eller trykk mot et underlag kan gi store smerter og utløse langvarig nedsatt funksjon i den aktuelle kroppsdelen. Reaksjonen kan komme forsinket. Anstrengt stemmebruk kan likeledes gi smerter og langvarig heshet.


10. Det å snakke er tungt og kan gi forsinket symptomøkning, eventuelt utslett. Ta nødvendige pauser. Den syke blir også unormalt sliten av å måtte forklare eller gjenta noe. Dette forsterkes merkbart når den syke møtes med motforestillinger, avbrytelser, spørsmål, mistenksomhet, bagatellisering og uoppmerksomhet. Spiss ørene, ta eventuelt notater og vær den sykes talerør.


11. Alle former for aktivitet, fysisk så vel som mental, aktiv så vel som passiv, kan utløse økning i symptomene. Økning i symptomene kan enten komme umiddelbart eller forsinket med timer og dager, i et varierende mønster i sykdommens løp. Dette reaksjonsmønsteret er sykdommens mest karakteristiske kjennetegn. Det er også den viktigste rettesnoren i behandlingen. Problemet løses ikke ved å holde seg i aktivitet eller øke aktivitetsnivået, men ved konsekvent å unngå all aktivitet og alle stimuli som gir symptomøkning. Dette er vanskelig å styre både fordi reaksjonen kan komme forsinket og fordi aktivitet kan gi forbigående økt velvære. Aktivitetsnivået øker spontant når den syke kommer i bedring, og må da kontrolleres nøye. Aktiviteter som går mot tyngdekraften, som å reise seg opp, løfte armene, holde bestikk, pusse tenner eller vaske hår, er spesielt vanskelige ved ME. Det kan være tyngre å sitte enn å stå, å stå enn å gå, å gå enn å løpe osv (statisk aktivitet tyngre enn dynamisk). Den syke må ofte mobilisere krefter for å få unna helt nødvendige gjøremål som å spise, og må da få anledning til å bli fortest mulig ferdig og gå tilbake til "hvilestilling". Det er likeledes meget utfordrende å vente fordi det innebærer en mental mobilisering. Dette kan misoppfattes som mangel på sosial kompetanse. ME kan stabiliseres og gradvis bedres når aktivitetsnivået konsekvent begrenses til dét den syke kan tåle. Bedringsprosessen er langsom og krever stor tålmodighet.

12. Alle som har ME har et stort arbeid med å mestre symptomene, budsjettere med kreftene og restituere seg etter aktivitet og stimulering. Den syke "hviler" altså svært lite i vanlig forstand. En som har ME må derfor aldri engasjeres i noe mot sin vilje eller fratas kontrollen med bremsene. All hjelp må bygge på opparbeidet egenmestring. Omsorgspersoner må sette seg inn i den sykes avmakt og spesielle behov. Det er et klart medisinsk ansvar å sørge for aktiv skjerming og avlastning til sykdomsfølelsen og mønsteret med symptomøkning er helt borte.

7-dagers arbeidsuke

I aftenpostens nettutgave syvende august beskriver Peter André Jensen hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

Jeg har revmatisme. Det gir meg en fulltidsjobb å håndtere sykdommen. Aldri et friminutt. Aldri en fridag.

Jeg har aldri hatt en fridag. Jeg har aldri gått hjem fra jobb før tiden. Jeg har aldri hatt en lunsjpause. Aldri har jeg vært sykmeldt. Aldri har jeg fått en påskjønnelse for mitt harde arbeid.

For hvem skulle gitt meg det? Jeg har jo ingen sjef. Ingen kolleger.

Ingen som jobber sammen med meg. Ingen som kan støtte meg i løpet av min arbeidsdag. En arbeidsdag som aldri vil få en ende.

Eller en start.

Selv om plagene og utfordringene er ulike for ME/CFS og revmatisme-pasienter, har vi den endeløse arbeidsdagen felles.

Som ME-syk har også jeg fått en fulltidsjobb med å håndtere sykdommen. En arbeidsdag som innebærer sterke smerter, selvdisiplin, ensomhet og uvisshet.

Jeg har en brøkdel av energien friske mennesker har. Dette betyr at jeg har lite å gå på før jeg går tom for energi. ME kan stabiliseres og gradvis bedres når aktivitetsnivået konsekvent begrenses til det den syke kan tåle. Men bedringsprosessen er langsom og krever stor tålmodighet. Hvis jeg stadig bruker opp all energien jeg har, vil ikke kroppen ha noen mulighet til å få bygget seg opp. Min viktigste arbeidsoppgave er å hindre meg selv i å gå tom for energi.

For å unngå å bruke for mye energi må hver dag planlegges nøye. Alt jeg gjør krever energi. Å spise, gå på do, dusje, kle på meg, snakke og reise meg i senga. Før jeg vet ord av det, er dagens lille energi brukt opp, og jeg ligger der med smerter i hele kroppen og kan ikke røre meg. En tur til legen tar langt mer energi enn jeg har og må derfor planlegges nøye. Gode strategier for å frakte meg rundt er viktig. Fordi jeg ikke orker å ta kollektivtrafikk skal jeg søke om taxi-kort. Men for å få taxi-kort må jeg først kontakte NAV, og så få time hos legen.

Å treffe venner, eller heller å la være å treffe venner, inngår også i stillingsinstruksen. Jeg vet at en halvtime på kafé med en god venninne vil gi meg sterke smerter og gjøre meg utmattet i en uke etterpå. Det samme gjelder en telefonsamtale, eller å sende flere sms i løpet av en dag. Å kommunisere er noe av det som tømmer meg mest for energi, det blir for mye hjerneaktivitet. Når jeg i tillegg er veldig sensitiv for lyd blir selv en telefonsamtale uoverkommelig. Derfor blir selv det å få besøk hjemme alt for slitsomt. Jeg blir glad for at venner vil hjelpe til, men det gjør det dessverre bare verre å få besøk. Det er ikke noe jeg heller vil enn å treffe venner, men kreftene strekker ikke til.

Samtidig som jeg skal passe på å samle mest mulig energi må jeg prøve å holde humøret oppe og tenke fremover. Det er vanskelig å finne glede i hverdagen når jeg ikke har energi til annet enn å ligge i senga.

Jeg mener jeg får fryktelig dårlig betalt for å jobbe 7 dager i uken, året rundt. En jobb som er hardere og innebærer mer smerte enn de fleste andre jobber. Men hva hjelper det vel om jeg går til streik?

Blodprøve levert

Blodprøven er levert! Nå er det bare å vente. Jeg fikk vite at svaret vil være klart om ca. åtte uker.

På venteværelset møtte jeg på flere fra ME-forummet. Jeg snakket bla. med Rutt, som fortale at hun etter å ha snakket med Prof. De Meirleir i går fikk bekreftet at tidligere informasjon om at det kun var Culture-metoden som vil bli brukt i XMRV-testingen er feil. Det vil bli testet med både Culture, Serology (anti-stoff) og Western Blot. Dette vil si at prøven er lang mer sikker enn jeg først trodde.

Som nevt tidligere har jeg muligheten til å bli med i et behandlingsstudie hvis jeg tester positivt for XMRV. Før jeg takker ja til dette vil jeg gjøre grundige undersøkelser av Prof. De Meirleir og hans forskning. Jeg vil ikke gi meg ut på noe jeg ikke vet hva innebærer. Jeg vil ikke utsette meg for nye medisiner og behandlingsmetoder, jeg kan ikke risikere å bli enda sykere enn jeg er.

Jeg vil vite hvor Professor Kenny De Meirleir er ansatt som professor, om han har publisert artikler i troverdige medisinske tidsskrifter, om han er kontroversiell på noen måte, om han kan dokumentere resultater. Jeg vil også vite hvorfor han drar til Norge når han er professor i Belgia og har sitt kontor der. Dette er viktig informasjon å ha før jeg eventuelt begir meg ut på nye behandlingsmetoder om åtte uker. Jeg vil derfor bruke en del tid på å lete frem informasjon og fakta i ukene fremover. Det jeg finner av nyttig informasjon vil bli publisert her på bloggen.

Super-Iris er klar for XMRV-test

Da har jeg fått svar. Jeg har fått time for å teste meg for XMRV i morgen 4. august klokka 15:15.

Jeg ba også om en konsultasjon med Professor. dr. Kenny De Meirleir, men det var dessverre fullt.

Jeg både gruer og gleder meg til å se resultatet. Jeg håper på at det kan være noe annet enn XMRV, noe det er lettere å gjøre noe med. Men sannsynligvis har jeg XMRV, og da blir det spennende å se hva forskningen vil si fremover. Forhåpentligvis vil det bli utviklet noen medisiner etterhvert.

Jeg leste på redlab sine sider, forsknings laboratoriet XMRV-testene skal sendes til, at testen ikke er 100% sikker. For å få litt mer informasjon om hva dette innebærer stilte jeg Rutt fra Rutts tankespinn og ME-nyheter, som har kontakt med Professor. dr. Kenny De Meirleir og Redlabs, et par spørsmål om dette.

OBS: Ny informasjon 06.08.10!

Super-Iris: Kan du forklare mer om hva dette innebærer?

Rutt: I følge RedLabs informasjon så er det slik at man kan risikere et falskt negativt svar med culture-testen. Slik jeg har forstått det er metoden de bruker lisensiert av WPI og culture teknikken skal være optimalisert, men at serology (antistoff-testen) vil kunne fange opp enda flere positive prøver.

Super-Iris: Er det stor sannsynlighet for at man har XMRV selv om man tester negativt på testen?

Rutt: De aller fleste prøvene vil vise rett resultat.

Super-Iris: Er det kun de mest aktive virusene som synes på testen?

Rutt: Etter hva jeg forstår er det når XMRV er i “non-infectious state” at culture testen vil vise negativt svar, selv om man har viruset i kroppen.

Det antakelige viruset i kroppen min er definitivt ikke i "non-infectios state", hvis jeg har XMRV-virus i kroppen vil det antakeligvis slå ut.

Vil du bli testet for XMRV og være med i XMRV-studie?

Dr. Kenny De Meirleir, som i våres ble godkjent som spesialist i indremedisin også i Norge, inviterer gamle og nye pasienter som ønsker å bli testet for XMRV-viruset. Blodprøver (pris: 340€) vil bli tatt hos Kilden Helse AS i Oslo torsdag den 5. (09.00-15.30) eller fredag den 6. august (09.00-12.00).

Les mer hos Rutts tankespinn og ME-nyheter

Jeg stilte Rutt, som har kontakt med Dr. Kenny De Meirleir, et par spørsmål.

Super-Iris: Hei Rutt! Kunne du fortalt meg litt om hva dette behandlingsstudiet og Dr. Meirleir sin behandling generelt går ut på?

Rutt: Hei Super-Iris! Prof. De Meirleirs behandling forøvrig går ut på å omfattende fysiologisk utrede, dvs. gjøre analyser av blod, spytt, pust, avføring, urin osv. og behandle det som finnes av infeksjoner, virus, parasitter, dysbiose i tarm, lekk tarm, tungmetall forgiftning osv. Behandlingen har mye fokus på tarmsystem da det er her immunforsvaret primært finnes, og det sentrale er å behandle gut-immune-neurotoxic problematikk. Jeg fikk nettopp mail fra Prof. De Meirleir hvor han skriver at denne behandlingen vil være viktig også for de som er positive for XMRV.

Super-Iris: Er man bundet til å være med på behandlingsstudie hvis man melder seg for å ta testen?

Rutt: Man er ikke forpliktet til å delta i behandlingsstudie, dette er kun et tilbud for de som tester positivt.

Super-Iris: Inneholder behandlingen medisiner? Isåfall, nye medisiner?

Rutt: Behandlingen vil primært være medikamenter for å legge viruset i søvn, det er kun de aller dårligste som vil motta antiretro-viral medikamenter. Om det er nye eller etablerte medisiner vet jeg ikke.

Iris: Hvilken testmetode blir brukt i XMRV-testingen denne uken?

Rutt: Det er culture-metoden som vil bli brukt. Du kan lese RedLabs publisering om denne metoden her.

Jeg har meldt min interesse. Hva som skjer videre blir spennende å se!

Jeg legger også ved en youtube-video fra et av Dr. Meirleirs tidligere besøk i Norge.