Farvel til pizza og andre godsaker

For et par uker siden fikk jeg svar på matintoleransetesten jeg tok hos Lillestrøm Helseklinikk. Matintoleransetesten min ga utslag på intet mindre enn gluten, melkeprotein, egg, sukker og gjær.

Hvordan i all verden har jeg klart å pådra meg alle disse intoleransene? Vil de gå over? Hvor store mengder av det jeg ikke tåler er skadelig for meg å spise? Jeg hadde mange spørsmål rundt matintoleransene, så jeg bestilte en time med ernærningsfysiolog.

Hvordan oppstår matintoleranser?

Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog Iver Mysterud. Han råder til å være forsiktig med å spise mat vi ikke er evolusjonsmessig tilpasset, som for eksempel kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat.

Endringene siden steinalderen har rett og slett gått for raskt til at genene våre har klart å henge med, sier Mysterud. Steinaldermenneskene spiste nøtter, bær, frukt, grønnsaker, fisk, fugl og kjøtt, samt mat fra strandsonen. De beveget seg mye og var ute i frisk luft og dagslys. Mange av de problemene vi sliter med i dag, skyldes at vi både spiser og har en atferd som er annerledes enn det vi evolusjonsmessig er tilpasset.

Ernæringsfysiologen kunne fortelle at det moderne mennesket spiser langt mer og glutenholdige matvarer enn vi trenger. I tillegg blir også mat som ikke naturlig inneholder gluten tilsatt gluten. Når man får i seg mer gluten enn kroppen tåler risikerer man at tarmcellene blir slitt ned – og man kan utvikle glutenintoleranse. Med nedbrutte tarmceller blir gluten som gift for kroppen, og immunforsvaret må jobbe hardt for at man ikke skal bli for syk.

Når tarmcellene er brutt ned kan også andre matvarer bli for tunge å fordøye for tarmcellene, og det er ikke uvanlig at det oppstår andre matintoleranser som følge av glutenintoleransen.

Hvor lenge må jeg kutte ut alle matvarene? Og hvor store mengder er skadelig for meg?

Mest sannsynlig vil jeg alltid være intolerant mot gluten fordi gluten er unaturlig for kroppen og svært tungt fordøyelig. Men de andre intoleransene kan forsvinne over tid fordi de mest sannsynlig har oppstått som følge av glutenintoleransen.

Nå som tarmcellene er brutt ned av gluten, vil de andre matvarene jeg ikke tåler bidra til å slite på tarmcellene. Derfor må jeg unngå å spise noe av det jeg er intolerant mot i minst seks måneder.

Etter ca seks måneder skal jeg forsøke meg frem for å se om jeg fortsatt reagerer på de ulike matvarene.

Ikke et kosthold for matglade?

Siden jeg nå må unngå melkeprodukter, egg, sukker, gluten og gjær ser jeg lyst på neste bikinisesong, men noe må jeg jo spise. Et variert kosthold er viktig for å unngå å utvikle nye intoleranser.

Det finnes melblandinger uten gluten og gjær. De koster flesk og må bakes fra bunnen av, men resultatet blir brødskiver jeg kan legge salami på.

Jeg spiser ofte et varmt måltid til lunsj istedet for brødmat for å få i meg nok næringsstoffer, og har byttet ut vanlig salt med halvsalt fordi halvsalt inneholder mye mineraler. Istedet for vanlig ris spiser jeg fulllkornsris som inneholder mye B-vitaminer. Jeg spiser også mye fisk, kokosmelk og olivenolje som er gode kilder til sunt fett.

Når man har spist mat man ikke tåler over lang tid er det viktig å være forsiktig med tung fordøyelig mat. Blant annet er soyamelk tungt fordøyelig, det kan derfor være lurt å bruke rismelk istedenfor.

Med et slikt kosthold kan det oppstå vitamin-og mineralmangler. Derfor er det viktig å få i seg nok av blant annet jod, kalsium og d-vitaminer.

Tips som kan være til glede for andre med intoleranser

• I Sverige er gluten-produkter like billig som annen mat. I tillegg er mat i Sverige generelt billigere enn i Norge, og det er ofte et bedre utvalg av glutenprodukter.
• Stevja er et naturlig søtningsstoff som kan brukes istedet for sukker. Dette søtningsstoffet er hentet fra en plante som er 2-300 ganger søtere enn sukker. Stevja er ikke godkjent av mattilsynet i Norge, men det er å få tak i i enkelte helsekostbutikker. Se dokumentar om Stevja på NRK her.
• Ernæringsfysiologen jeg var hos fortalte at noen får godkjent grunnstønad for matintoleranser fra NAV mens andre får avslag på søknadene sine.
• Kokosolje inneholde mange av de samme fettsyrene som finnes i melkefett, og kan brukes både i matretter og som stekeolje. Fløte i sauser kan erstattes med kokosolje extra virgin som gir en god fylde til sauser som tåler litt kokossmak (eksempelvis kyllingwok, linsesupper, tomatsupper og sauser).
• Ernæringsfysologen jeg hadde time hos har en matblogg med en del melk-og glutenfrie oppskrifter. Det finnes også en rekke andre nettsider med oppskrifter for de som er intolerante/allergiske mot ulike matvarer, blant annet Allergikokken, Candida Allergy og Helse og kost.