Alle barna - bortsett fra Iris

Alle barna dro fra skolen og spiste middag bortsett fra Iris, hun sov da bussen gikk og måtte bli igjen alene på skolen uten mat hele dagen.

Det har seg nemlig sånn at jeg går på folkehøyskole. Da jeg startet her hadde jeg ikke fått diagnosen ennå. Hadde jeg visst at jeg hadde ME da jeg startet her ville ting kanskje ha sett litt annerledes ut. Men sånn som ting er nå er det ingenting som er tilrettelagt for meg.

Vanligvis er det er fire faste måltider på denne skolen, rekker man ikke måltidene får man ingen mat. For å komme til spisesalen må jeg gå en liten strekning. Greit nok i seg selv, men når man er syk er det ikke så lett. Kroppen verker, jeg har migrene og bare å gå et par skritt sliter meg ut. Det ender ofte med at jeg blir liggende i senga uten mat hele dagen. Når jeg har penger kjøper jeg inn mat til å ha på rommet, det gjør saken litt enklere.

Siden skolen nærmer seg slutten hadde vi hyggekveld i huset vårt med pizza og film. Vi kom sent i gang, så jeg var ikke i seng før i ett-tiden. Å stå opp halv åtte ble derfor umulig for meg. Klokka ni ble hele skolen kjørt med buss til en hall et godt stykke unna skolen for å øve til avslutningsforestillingen vi skal holde på lørdag. Jeg lå i senga med hodepine og hadde ikke mulighet til å komme meg opp. Nå er resten av skolen borte og jeg sitter igjen uten mat. Jeg ringte internatlederen på skolen for å høre om det var mulig å bli kjørt ned til hallen eller få noe mat på skolen, men det var ingen hjelp å få. Kroppen nekter å bevege seg, så noen butikk tur greier jeg heller ikke.

Det er ikke gøy å ha ME i dag.